SI DIN HEMMLIGHET (mel0veyou)
Hjem Add Om meg Kontakt

2

SI DIN HEMMLIGHET

Heisann :-)
Nå sitter jeg her med min minste bror og har akuratt hvert nede på skolen til han i midten for og se på noe forestilling greier, men jeg har vært på jobb så gikk hjem.

 

Satt her og tenkte på hva jeg kan blogge om i tiden som kommer, så tenkte jeg over noe jeg har sett på et par blogger, så det er jo ikke nytt akuratt. Si din hemmelig, det går ut over at dere komenterer noe dere føler eller som har skjedd ANONYMT så når det er kommet en del så skriver jeg de opp:-) Uannsett om dere skriver navn i komentarfeltet så kommer jeg ikke til å skrive dem når det kommer å bloggen!! Håper det er en del som kommer til og skrive, så snakkest vi senere,:-)









LIKE FACEBOOK SIDEN MIN? TRYKK HER:-)



  • anonym
    10.03.2013 kl.00:33
    Jeg er redd for å bli kjendt med nye folk å tilpasse meg nye ting, for jeg føler jeg er annerledes og er redd for hva folk skal tro eller synest om meg
    Navn her
    19.03.2013 kl.03:05
    Det er litt min feil at jeg bar ME i dag. Da jeg gikk til legen for at jeg var syk (hadde lungebetennelse) friket jeg ut og nektet å fortelle noe. Han mente at jeg hadde store planer om å ta selvmord så derfor klarte jeg ikke mer. Det var jo ikke sant. Akkurat da hadde jeg det bedre enn jeg hadde hatt det på lenge. Ja helt ærlig har jeg sletet mye med meg selv (gjør det fortsatt), men det var ikke så gale at jeg ville drepe meg selv. Etter det dro jeg hjem og nektet å dra til flere leger. Jeg fortsatte som om ingenting var galt og latet som om jeg hadde det fint. Dro på konfirmant leir og latet som om alt var bra når jeg egentlig var døds sliten (pga. feber). Levde i denne løynen om at alt gikk bra og før jeg viste om det var jeg plutselig blitt enda mer alvorlig syk. Og nå har jeg det like dårlig som jeg en gang hadde det. Har mistet alle vennene mine og har en del drømmer om at jeg er tilbake på skolen der absolutt alle ignorerer meg. En stemme i hode mitt sier til meg at ingen liker deg og at du kunne ha forsvunnet uten at noen merket det.

    Jeg har lyst hver dag å snakke med de i klassen, men stemmen i hode mitt ødelegger alltid det. Alt dette her bare for jeg var for sta til å fortelle moren min at jeg ikke hadde det bra. Hun har ødelagt meg, takket være henne trekker jeg meg unna alle når jeg har det vondt og takket være henne tenker jeg kun dårlige tanker om meg selv. Jeg lyver alltid til alle om hvor "heldig" jeg er. Alt jeg skryter av at jeg har er bare en løyn. Jeg bare sier de tingene for å lure andre og meg selv til å tro at alt er bra.



    Kommenter her
    Design og koding: Ina Anjuta
    mel0veyou

    Skriv din profiltekst her

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde
    hits