SI DIN HEMMLIGHET (mel0veyou)
Hjem Add Om meg Kontakt

2

SI DIN HEMMLIGHET

Heisann :-)
N sitter jeg her med min minste bror og har akuratt hvert nede p skolen til han i midten for og se p noe forestilling greier, men jeg har vrt p jobb s gikk hjem.

Satt her og tenkte p hva jeg kan blogge om i tiden som kommer, s tenkte jeg over noe jeg har sett p et par blogger, s det er jo ikke nytt akuratt. Si din hemmelig, det gr ut over at dere komenterer noe dere fler eller som har skjedd ANONYMT s nr det er kommet en del s skriver jeg de opp:-) Uannsett om dere skriver navn i komentarfeltet s kommer jeg ikke til skrive dem nr det kommer bloggen!! Hper det er en del som kommer til og skrive, s snakkest vi senere,:-)









LIKE FACEBOOK SIDEN MIN? TRYKK HER:-)



  • anonym
    10.03.2013 kl.00:33
    Jeg er redd for bli kjendt med nye folk tilpasse meg nye ting, for jeg fler jeg er annerledes og er redd for hva folk skal tro eller synest om meg
    Navn her
    19.03.2013 kl.03:05
    Det er litt min feil at jeg bar ME i dag. Da jeg gikk til legen for at jeg var syk (hadde lungebetennelse) friket jeg ut og nektet fortelle noe. Han mente at jeg hadde store planer om ta selvmord s derfor klarte jeg ikke mer. Det var jo ikke sant. Akkurat da hadde jeg det bedre enn jeg hadde hatt det p lenge. Ja helt rlig har jeg sletet mye med meg selv (gjr det fortsatt), men det var ikke s gale at jeg ville drepe meg selv. Etter det dro jeg hjem og nektet dra til flere leger. Jeg fortsatte som om ingenting var galt og latet som om jeg hadde det fint. Dro p konfirmant leir og latet som om alt var bra nr jeg egentlig var dds sliten (pga. feber). Levde i denne lynen om at alt gikk bra og fr jeg viste om det var jeg plutselig blitt enda mer alvorlig syk. Og n har jeg det like drlig som jeg en gang hadde det. Har mistet alle vennene mine og har en del drmmer om at jeg er tilbake p skolen der absolutt alle ignorerer meg. En stemme i hode mitt sier til meg at ingen liker deg og at du kunne ha forsvunnet uten at noen merket det.

    Jeg har lyst hver dag snakke med de i klassen, men stemmen i hode mitt delegger alltid det. Alt dette her bare for jeg var for sta til fortelle moren min at jeg ikke hadde det bra. Hun har delagt meg, takket vre henne trekker jeg meg unna alle nr jeg har det vondt og takket vre henne tenker jeg kun drlige tanker om meg selv. Jeg lyver alltid til alle om hvor "heldig" jeg er. Alt jeg skryter av at jeg har er bare en lyn. Jeg bare sier de tingene for lure andre og meg selv til tro at alt er bra.



    Kommenter her
    Design og koding: Ina Anjuta
    mel0veyou

    Skriv din profiltekst her

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde
    hits